Som mangeårig elitesoldat og offiser i skarpe krigsoperasjoner har jeg gjentatte ganger stått over for motiverte motstandssoldater som tross sin vilje har tapt for våre små styrker på grunn av manglende skolering, trenin og øvelse; og ikke minst på grunn av sine inkompetente befalingsmenn og ledere.
Innen militrære organisasjoner er det forståelse og bred aksept for mine påstander om at jeg og andre offiserer har erfaringer fra skarpe krigsoperasjoner hvor vi har observert at motiverte motstandssoldater har tapt på grunn av mangler innen utdanning, trening, øvelse og ledelse. For de utenfor dette miljøet kan det være vanskelig å forstå problematiseringen forde dette er komplekse temaer som det er viktig å utdype for å forstå de underliggende årsakene.
Øvelse gjør mester, sier ordtaket med rette, forde øvelse og trening gir:
Taktisk overlegenhet:
Gjennom omfattende øvelser utvikler profesjonelle militære styrker en dyp forståelse av taktikk, strategier og prosedyrer. Dette gir dem en betydelig fordel i kamp, da de kan reagere raskere og mer effektivt på uventede situasjoner.
Samspill og koordinering:
Øvelser er avgjørende for å bygge opp samspill og koordinering mellom ulike avdelinger og spesialister. Dette er spesielt viktig i moderne krigføring, hvor suksess ofte avhenger av et høyt nivå av integrering mellom ulike våpensystemer og støttefunksjoner.
Fysisk og psykisk utholdenhet:
Krigføring er fysisk og psykisk krevende. Gjennom regelmessige øvelser bygger soldater opp den nødvendige fysiske utholdenheten og den mentale styrken som kreves for å operere under ekstreme forhold.
Teknisk kompetanse:
Moderne våpensystemer og utstyr er komplekse og krever grundig opplæring. Øvelser gir soldatene muligheten til å bli kjent med sitt utstyr og utvikle de nødvendige ferdighetene for å bruke det effektivt.
Ledelse er en avgjørende faktor forde:
Beslutningskraft under press:
Gode ledere er i stand til å ta raske og velinformerte beslutninger under press. De kan analysere situasjonen, vurdere alternativene og gi klare og konsise ordrer.
Motivasjon og moral:
Ledere har en avgjørende rolle i å opprettholde moralen blant soldatene. Gjennom personlig eksempel, positiv forsterkning og tydelig kommunikasjon kan ledere inspirere sine soldater til å yte sitt beste.
Situasjonsforståelse:
Gode ledere har en god situasjonsforståelse og kan identifisere potensielle trusler og muligheter. De kan også tilpasse sine planer og taktikk etter endrede forhold.
Kommunikasjon:
Effektiv kommunikasjon er avgjørende for å koordinere operasjoner og sikre at alle soldater har den informasjonen de trenger for å utføre sine oppgaver.
Det er en viktig sammenhengen mellom øvelse og ledelse:
Øvelse og ledelse er to sider av samme sak.
Gode ledere forstår viktigheten av øvelser og bruker dem til å utvikle sine soldater og forbedre enhetens samlede effektivitet.
Gjennom øvelser kan ledere identifisere styrker og svakheter, teste nye taktikker og forbedre kommunikasjonen.
Det er ingen tvil om at øvelse og ledelse er avgjørende faktorer for suksess i krigføring og i alt beredskapsarbeid; også I det sivile. Mannskaper som mangler tilstrekkelig opplæring, trening og øvelse, og som har inkompetente ledere, vil ha store utfordringer med å konkurrere med profesjonelle aktører.
Det er viktig å understreke at:
Kompleksitet:
Beredskap og drift er komplekse aktiviteter som påvirkes av en rekke faktorer, inkludert teknologi, bedriftkultur, ledelses-politikk og psykologi.
Lederansvar.
Om det hersker noen tvil så er det et faktum at en avdelingssjef/vdelingsleders ansvar for samhandling og kompetanseutvikling.
Ledere skal være samlende, og ikke splittende!
En avdelingsleder har et betydelig ansvar for å sikre at alle ansatte i avdelingen er øvet og trent i samhandling. Dette er avgjørende for å oppnå et helhetlig og robust produkt, og for å skape et godt arbeidsmiljø.
Det finnes lovfestede krav og etiske forpliktelser som en sjef eller en leder må forholde seg til på dette:
Arbeidsmiljøloven:
Setter krav til et godt og sikkert arbeidsmiljø. Samhandling og samarbeid er en viktig del av dette.
Kvalitetsstandarder:
Mange bransjer har spesifikke kvalitetsstandarder som krever godt samarbeid mellom ulike faggrupper.
Etiske forpliktelser:
Som leder har man en etisk forpliktelse til å sørge for at de ansatte har de nødvendige verktøyene og kunnskapen for å utføre jobben sin på en god måte.
Konkrete ansvarsområder for avdelingslederen
Kartlegge kompetansebehov:
Identifisere hvilke ferdigheter og kunnskaper som trengs for at avdelingen skal fungere effektivt.
Utvikle opplæringsprogrammer:
Designe og gjennomføre opplæring som dekker de identifiserte behovene.
Tilrettelegge for samarbeid:
Sette opp strukturer og prosesser som fremmer samarbeid og kunnskapsdeling.
Følge opp og evaluere:
Sørge for at opplæringen har ønsket effekt og at samarbeidet fungerer som det skal.
Sjef/leder skal være et forbilde gjenno å demonstrere gode samarbeidsferdigheter og en positiv holdning til læring og utvikling!
Hvorfor er dette så viktig?
Økt produktivitet:
God samhandling fører til bedre koordinering og mindre sløsing med ressurser.
Høyere kvalitet:
Et helhetlig perspektiv bidrar til å identifisere og løse problemer på et tidligere stadium.
Større innovasjon:
Når ulike perspektiver møtes, kan det føre til nye ideer og løsninger.
Bedre arbeidsmiljø:
God samhandling bidrar til et mer positivt og motiverende arbeidsmiljø.
En avdelingsleders ansvar for å sikre god samhandling og kompetanseutvikling er både lovpålagt og avgjørende for virksomhetens suksess.
Ved å ta dette ansvaret på alvor vil ledere bidra til å skape en mer effektiv, innovativ, og ikke minst trivelig, arbeidsplass.
- Ledelse er en seriøs oppgave som krever kunnskap og erfaring.
- Som leder bærer du et stort ansvar for både mennesker og resultater.
- Ledelse handler om mer enn bare tittel; det er en viktig rolle med betydelige konsekvenser.
- Å være leder er ikke noe man blir over natten; det krever vilje til kontinuerlig læring og utvikling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar