Tillit til ledelsen er en viktig del av cyberforsvar

 

Sammenheng mellom utro ansatte og tillit til ledere innen cybersikkerhet.

Innsidere og utro ansatte er etter min mening den delen av cybersikkerhet som har alt for lite fokus i Norge.

Vi er for naive i tankegangen, har for lite vilje til å forstå endre kulturer statstilhørighet/lojalitet; og ikke minst til å forstå at en sterk tillitskultur i bedriften er ett av de viktigste forsvarene mot innsidervirksomhet.

Like viktig er det at vi sliter med å se sammenhengen mellom en bedrifts lederkultur og risikoen for at sensitive opplysninger lekkes av interne med ondsinnede hensikter; eller at de installerer spionsystemer i bedriftens nettverk.

Vi ansetter russere og kinesere innen sikkerhetsgraderte systemer i den tro at de er lojale mot bedriften og landet de bor i og ikke de regjeringene de har kulturell forbindelse med og lojalitet til; statsstyrte forpliktelse.

Vi ser ikke at noen nordmenn med politiske overbevisninger og utdannelse i slike land kommer tilbake med overbevisninger som gjør dem til spioner.

Nyeste nytt er vel sabotasje mot jernbanenett og fibersystemer i Pris for å ramme OL, utført av venstreorienterte grupper som det med stor sikkerhet vil vise seg å være motivert for sine handlinger av feks. russland.

Det er en kompleks sammenheng mellom utro ansatte og tillit til ledere i en bedrift, spesielt når det gjelder cybersikkerhet.

La megprøve å bryte ned noen potensielle sammenhenger:

• Mistillit kan føre til ulovlige handlinger:
  Hvis ansatte mistror ledelsen, kan de føle seg mindre lojale og mer tilbøyelige til å bryte regler. Dette kan inkludere å dele sensitiv informasjon med eksterne parter eller installere uautorisert programvare.
• Manglende rapportering av sikkerhetsproblemer:
  Ansatte som ikke stoler på ledelsen, kan være mindre villige til å rapportere sikkerhetsproblemer de oppdager.
  Dette kan føre til at sårbarheter blir utnyttet av angripere.
• Sabotage:
  I ekstreme tilfeller kan mistillit føre til at ansatte aktivt saboterer bedriftens systemer, for eksempel ved å slette data eller installere malware.
• Utnyttelse av tillit:
  Omvendt kan tillit til ledelsen også utnyttes av ansatte med onde hensikter. Hvis ansatte føler seg veldig trygge på ledelsen, kan de utnytte denne tilliten til å gjennomføre skadelige aktiviteter uten å bli mistenkt.

Faktorer som kan forsterke denne sammenhengen:

• Manglende åpenhet:
  Hvis ledelsen ikke er åpen og ærlig med ansatte om sikkerhetsrisikoer og tiltak, kan dette undergrave tilliten.
• Dårlig kommunikasjon:
  Mangel på klar og tydelig kommunikasjon mellom ledelse og ansatte kan føre til misforståelser og frustrasjon.
• Urettferdig behandling:
  Hvis ansatte føler seg urettferdig behandlet, kan dette føre til bitterhet og et ønske om å hevne seg.
• Manglende muligheter for varsling:
  Hvis det ikke finnes trygge kanaler for ansatte til å rapportere bekymringer, kan de føle seg fanget og handle i strid med bedriftens interesser.

For å redusere risikoen for at utro ansatte utnytter cybersikkerhetshull, bør bedrifter:

• Bygge tillit: Dette kan gjøres gjennom åpenhet, god kommunikasjon, rettferdig behandling og muligheter for ansatte til å påvirke beslutninger.
• Ha klare sikkerhetspolitikker: Alle ansatte bør være klar over og forstå bedriftens sikkerhetspolitikker.
• Oppmuntre til sikkerhetsbevissthet: Gjennom regelmessig opplæring og bevisstgjøring kan ansatte bli en viktig del av bedriftens sikkerhetsforsvar.
• Ha systemer for å oppdage og respondere på sikkerhetshendelser: Dette inkluderer både tekniske løsninger og menneskelige prosesser.

Konklusjon:
Sammenhengen mellom utro ansatte og manglende tillit til ledere i cybersikkerhet er kompleks og multifaktoriell. Ved å bygge en kultur basert på tillit og åpenhet, kan bedrifter redusere risikoen for at ansatte utnytter sikkerhetshull.

Hvordan oppdage og håndtere interne trusler?
Interne trusler kan komme fra både ansatte, tidligere ansatte, kontraktører eller andre med tilgang til organisasjonens systemer. De kan være motivert av ulike årsaker, som misnøye, hevn, økonomisk gevinst eller nysgjerrighet.

Hvordan oppdage interne trusler?

• Overvåking av systemer:
  • Logganalyse: Regelmessig gjennomgang av systemlogger for å oppdage avvik og mistenkelig aktivitet.
  • Intrusion Detection Systems (IDS): Implementering av systemer som kan oppdage angrep i sanntid.
  • Security Information and Event Management (SIEM): En løsning som samler og korrelerer sikkerhetshendelser fra ulike kilder for å identifisere trusler.
• Opplæring av ansatte:
  • Sikkerhetsopplæring: Regelmessig opplæring av ansatte i sikkerhetsrutiner og hvordan identifisere potensielle trusler.
  • Phishing-simuleringer: Gjennomføring av simuleringer for å teste ansattes motstandskraft mot phishing-angrep.
• Tilgangskontroll:
  • Prinsippet om minste privilegium: Gi ansatte kun den tilgangen de trenger for å utføre jobben sin.
  • Regelmessig gjennomgang av brukerrettigheter.
  • To-faktor-autentisering: Krav om to former for identifikasjon for å få tilgang til systemer.
• Anomali-deteksjon:
  • Overvåking av brukeratferd: Identifisering av avvik fra normal brukeratferd, som kan indikere en trussel.
  • Datatap-forebygging: Implementering av løsninger for å forhindre at sensitive data blir kopiert eller overført utenfor organisasjonen.
• Tips fra ansatte:
  • Oppmuntre ansatte til å rapportere mistenkelig aktivitet.
  • Etablere en trygg kanal for å rapportere bekymringer.

Hvordan håndtere interne trusler?

• Incident Response Plan:
  • Ha en klar og detaljert plan for hvordan respondere på sikkerhetshendelser.
  • Definere roller og ansvar.
  • Etablere kommunikasjonskanaler.
• Bevissikring:
  • Samle og sikre bevis for å kunne etterforske hendelsen og eventuelt iverksette rettslige skritt.
• Innesperring:
  • Begrense skadene ved å isolere det kompromitterte systemet eller nettverket.
• Etterforskning:
  • Identifisere årsaken til hendelsen og de involverte partene.
  • Vurdere om det er behov for å involvere eksterne eksperter.
• Opprydding:
  • Fjerne alle spor av angrepet.
  • Oppdatere systemer og prosedyrer.
• Oppfølging:
  • Evaluere effektiviteten av responsen.
  • Implementere nødvendige forbedringer.

Viktige tiltak for å forebygge interne trusler:

• Kultur for sikkerhet: Skape en kultur der sikkerhet er en integrert del av alle arbeidsoppgaver.
• Regelmessig sikkerhetsvurdering: Gjennomføre regelmessige sikkerhetsvurderinger for å identifisere nye trusler og svakheter.
• Samarbeid med IT-avdelingen: Sikre tett samarbeid mellom HR og IT for å håndtere sikkerhetsrelaterte spørsmål.

Husk:
Det er viktig å være proaktiv og ha en helhetlig tilnærming til sikkerhet for å minimere risikoen for interne trusler.

Ved å kombinere tekniske løsninger med opplæring og bevisstgjøring kan du bidra til å beskytte organisasjonen din.

Ved å fokusere på tillitsbasert ledelse i tillegg så har du fått et godt forsvarssystem rundt cybertrussel fra innsiden.

Viktigheten av en sikkerhetskultur og tillitsbyggende ledere

En sterk sikkerhetskultur er ryggraden i enhver organisasjon, spesielt de som opererer i risikofylte miljøer.
Denne kulturen handler om mer enn bare å følge regler; det handler om å skape en holdning der sikkerhet er en integrert del av alt vi gjør. En slik kultur kan ikke tvinges frem, men må dyrkes gjennom aktivt lederskap og engasjement fra alle nivåer i organisasjonen.

Sammenhengen mellom sikkerhetskultur og tillitsbyggende ledere:

• Tillit som grunnlag:
  Tillit er fundamentet for en god sikkerhetskultur. Når ansatte stoler på ledelsen, er de mer villige til å rapportere farer, foreslå forbedringer og følge sikkerhetsprosedyrer.
• Åpen kommunikasjon:
  Tillitsbyggende ledere oppmuntrer til åpen og ærlig kommunikasjon om sikkerhetsrelaterte spørsmål. Dette gjør det lettere å identifisere potensielle problemer og finne løsninger.
• Ansvarliggjøring:
  Ledere som bygger tillit, gir sine ansatte eierskap til sikkerheten. Dette betyr at de føler seg ansvarlige for å bidra til en trygg arbeidsplass.
• Forbilder:
  Ledere er rollemodeller. Når de viser at sikkerhet er viktig gjennom egne handlinger, inspirerer de andre til å gjøre det samme.
• Motivasjon:
  En sterk sikkerhetskultur, drevet av tillitsbyggende ledere, kan bidra til økt motivasjon og engasjement blant ansatte. De føler seg mer verdsatt og har en sterkere følelse av tilhørighet.

Hvordan bygge en sikkerhetskultur gjennom tillitsbyggende lederskap:

• Vær synlig: Vær tilstede på arbeidsplassen og vis interesse for sikkerheten.
• Lytt til ansatte: Ta deg tid til å lytte til deres bekymringer og forslag.
• Gi anerkjennelse: Ros og belønn sikkerhetsrelatert atferd.
• Utvikle kompetanse: Sørg for at ansatte har den nødvendige kunnskapen og utstyret for å utføre arbeidet sitt på en sikker måte.
• Gjør sikkerhet til en prioritet: Inkluder sikkerhet i alle beslutninger og aktiviteter.

Konklusjon:
En sikkerhetskultur og tillitsbyggende lederskap går hånd i hånd. Ved å investere i å bygge en sterk sikkerhetskultur, vil organisasjoner redusere risikoen for ulykker, forbedre produktiviteten og skape et mer positivt arbeidsmiljø.

Trusselvurderingen i en bedrift må omfatte de ulike ansatte med tilgang til sensitive opplysninger og systemer, og denne trusselvurderingen MÅ omfatte risikokultur og ikke bare vandelsattest og registrerte, kriminelle anmerkninger.

Kulturbasert cybertrussel: et komplekst spørsmål med flere nyanser

Spørsmålet om hvor sannsynlig det er at russiske og kinesiske borgere i cyberrelaterte jobber i Norge lekker opplysninger til sine stater er et svært komplekst og sensitivt tema. Det er vanskelig å gi et enkelt og entydig svar, da det avhenger av en rekke faktorer, inkludert:

• Individuelle motiver:
  Hver enkelt person har sine egne motiver, verdier og lojaliteter. Noen kan føle et sterkt bånd til sitt hjemland og være villige til å dele informasjon, mens andre kan prioritere lojaliteten til sin arbeidsgiver og det landet de bor i.
• Nasjonal sikkerhet:
  Både Russland og Kina har en lang historie med cyberespionage, og det er kjent at de aktivt rekrutterer egne borgere til å samle inn informasjon i andre land.
• Lover og reguleringer:
  Norge har strenge lover om beskyttelse av sensitive opplysninger, og det er ulovlig å lekke informasjon som kan skade nasjonal sikkerhet.
• Overvåkning og kontroll:
  Både Russland og Kina har omfattende systemer for overvåkning og kontroll av sine borgere, selv når de befinner seg i utlandet. Dette kan øke presset på enkeltindivider til å dele informasjon.
• Bedriftens sikkerhetstiltak:
  Bedrifter i Norge som har sensitive opplysninger har et ansvar for å iverksette tilstrekkelige sikkerhetstiltak for å beskytte disse opplysningene. Dette inkluderer blant annet sikkerhetsklareringer, opplæring av ansatte og bruk av kryptering.

Det er viktig å understreke at ikke alle russiske og kinesiske borgere i cyberrelaterte jobber i Norge er en sikkerhetsrisiko. Mange er lojale mot sine arbeidsgivere og det norske samfunnet. Det er imidlertid viktig å være bevisst på risikoen og iverksette tiltak for å forebygge spionasje og lekkasjer av sensitive opplysninger.

Konklusjon
Risikoen for at russiske og kinesiske borgere i cyberrelaterte jobber i Norge lekker opplysninger til sine stater er reell, men det er vanskelig å kvantifisere. Det er viktig å ha et balansert syn på saken og unngå generaliseringer. Samtidig er det viktig å være forsiktig og iverksette tiltak for å beskytte sensitive opplysninger.

Disclaimer: Informasjonen i dette rådet er basert på tilgjengelig offentlig informasjon, studier og erfaringer; det skal ikke sees på som juridisk rådgivning.