Jeg har skrevet mye om hva jeg mener rundt ledelse og ledere, kontra sjefing og sjefer. Denne gangen skal jeg i stedet for å konsentrere meg om dette med befal og offiserer dele mine tanker rundt det å ha plikter som soldater; og om det viktige tillitsforholdet mellom lederen og soldatene.
Vi har tre hoved-typer soldater; eller ansatte.
A-soldaten
Det er de som ser nødvendige oppgaver utenfor sitt eget ansvarsområde som må løses; og som tar tak i dem.
B-soldaten
Så er det de som ser uløste oppgaver utenfor sitt eget ansvarsområde som de vet må løses for å gjøre det mulig for dem å gjøre sin jobb; og som rapporterer dette opp i linjene før de fortsetter med sitt.
C-soldaten.
Den siste varianten er de som bare gjør det de får direkte ordre om; og gjør disse tingene godt.
Det finnes selvsagt også soldater som kun prioriterer det lille de liker å drive med, og som sluntrer unna alt annet med fokus på fritiden som ligger foran dem.
Disse tar jeg ikke med, for unnasluntrere er ikke soldater; de er bare useriøst søppel som overlater de vanskelige og ubehagelige oppgavene til andre på laget sitt.
Det finnes ledertyper for hver av soldatgruppene.
Det er de lederne som ser at noen soldater griper tak i problemer utenfor sitt ansvarsområde og løser dem. De hyller disse soldatene og håper at de vil fortsette med dette i evig fremtid slik at en slipper å gripe tak i problemet.
Så er det de lederne som mottar varsler om svakheter og gjør noe med det; men det er alt for mange ledere som ikke evner å se verken risikoen eller som har vilje til å følge opp varslene.
For den tredje gruppen soldater finnes det ledere som er gode til å velge hvilke ordre som skal og må gis ut fra plan og et mål; og de som gir ordre etter ad hock-prinsippet uten en plan for lenger frem enn til neste avløsning.
For at slagene og krigen skal vinnes må offiserer og soldater komplettere hverandre gjennom omforent situasjonsforståelse, tydelige ordre og tydelige mål.
De jobber for at troppen skal lykkes mved å få de nødvendige forsyningene og forpleiningene som gjør at de kan handle; og dette omfattes av offiserer, befal og soldater som har evnen til å motivere hverandre gjennom samhandling.
Det snakkes mye rundt maskineri hvor alle tannhjulene må være på plass og virke sammen; et maskineri som jevnlig må smøres og ha en pålitelig energikilde.
Det er et arabisk ordtak som sier at en hær av sauer ledet av en løve vil slå en hær av løver ledet av en sau.
Dette er en teori som bygger på at hærledere er den eneste viktige personen i en tropp og at soldatene ikke har noen egenverdi. De er bare føyelige idioter; kanonføde.
For et kort slag kan dette være en beviselig sannhet, men for gjentatte slag og en krig er dette ensbetydende med nederlag.
Både i den arabiske verden, og i Russland, Nord-Korea, og i Donald Trumph sitt hode, ser vi at dette er en falitt-teori om diktatorledere som lever godt selv, men som ikke har folkets reelle støtte og vilje til til å lykkes.
Historien har der i mot vist at dette over tid feiler stort.
Det er teorier om at pyramidene i Kongenes dal ble bygget av trekkende slaver og ledere meg pisk.
Jeg kjøper på ingen måte slike teorier. Uten dyktige, motiverte håndverkere og samvirke ville en ikke kunnet etablere sånne byggverk.
Når soldatene kommer til deg med problemer er den dagen du har sluttet å lede dem.
Colin Powell
Colin Powells utsagn "Når soldatene dine kommer til deg med problemer, er den dagen du har sluttet å lede dem" er en kontroversiell uttalelse som har blitt tolket på forskjellige måter.
Noen ser det som et klokt råd til ledere om å være tilgjengelige og åpne for kommunikasjon fra sine ansatte, mens andre kritiserer det som en forenklet og feilaktig tilnærming til lederskap.
Hvorfor er dette i mitt hode en feilaktig lederfilosofi?
Selv om Powells utsagn inneholder noen sannheter, er det en forenklet tilnærming til lederskap som kan være skadelig av flere grunner:
Det legger alt ansvaret for problemløsning på lederen.Ansatte vil føle seg passive og umyndige dersom de tror at det er lederens oppgave å fikse alle problemene for dem.
Problemer i en bedrift kan ha mange forskjellige årsaker, og det er ofte ikke mulig for én person å finne en enkel løsning.
Det kan føre til at ledere blir overveldet.
Dersom ledere må ta tak i alle problemene som ansatte bringer opp, vil de raskt bli overbelastet og ineffektive.
Et effektivt lederskap handler om å skape en kultur der ansatte føler seg trygge på å ta opp problemer, men også om å gi dem verktøyene og ressursene de trenger for å løse problemene på egen hånd.
Det er en rekke faktorer som bidrar til at eliteropper, der soldatene og offiserene deler motivasjon, vilje og samhandlingsegenskaper, ofte lykkes med å løse sine oppdrag på best mulig måte:
Felles mål og verdier:
Når alle i enheten deler et felles mål og verdier, skaper det en sterk samholdsfølelse og motivasjon for å lykkes.
Dette gir en følelse av mening og hensikt, og driver soldatene til å yte sitt beste.
Tillit og respekt:
En sterk, gjensidig tillit og respekt mellom soldater og offiserer er avgjørende for effektivt samarbeid.
Når soldatene har tillit til sine ledere, er de mer sannsynlig å følge ordre og ta initiativ i vanskelige situasjoner.
Ledere som respekterer sine soldaters ferdigheter og erfaringer, skaper et klima der alle føler seg verdsatt og hørt.
Effektiv kommunikasjon:
Klar og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å koordinere handlinger og unngå misforståelser i en stresset og kaotisk oppdragssituasjon.
Eliteropper trener ofte intensivt på kommunikasjonsevner, både verbalt og nonverbalt, for å sikre at alle er på samme side.
Tilpasningsevne og problemløsning:
Evnen til å raskt tilpasse seg endrede omstendigheter og finne kreative løsninger på uforutsette problemer er avgjørende for suksess i en operasjon.
Eliteropper trenes til å tenke kritisk og handle selvstendig, og de er forberedt på å håndtere uventede utfordringer.
Høyt ferdighetsnivå:
Eliteropper gjennomgår ofte omfattende og krevende treningsprogrammer som gir dem de nødvendige ferdighetene og den fysiske kondisjonen for å lykkes i sine oppdrag.
De trener på en rekke taktiske og tekniske ferdigheter, samt utholdenhet og mental styrke.
Selektiv rekruttering:
Eliteropper velger ofte sine soldater gjennom en streng rekrutteringsprosess som identifiserer individer med de nødvendige fysiske, mentale og karakteregenskapene for å lykkes i enheten.
Denne selektive prosessen bidrar til å sikre at enheten er sammensatt av høyt motiverte og kapable individer.
Like viktig er det at toppledelsen for avdelinger med elitetropper selv er kompetente og driver selektiv rekruttering av sine befal for slike tropper.
Det er liten tvil om at det er ved rekrutteringen/ansettelsen av sjefer og ledere at suksessen eller falitten avgjøres.
En ser dessverre alt for ofte at team med løver blir gitt sauer som sjefer, og da er det uunngåelig at løvene som i utgangspunktet er sterke og selvstendige individer med høy motivasjon umyndiggjøres og nærmest lobotomeres til ineffektive individer uten egen vilje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar