Middelmådighet

Å slikke rumper for karrière er som å ta en snarvei på en fjelltur.
Det kan spare deg for tid, men det er mer sannsynlig at du faller.

Middelmådige ledere uten tillit hos de de  jobber sammen med, kan bygge sin karriere gjennom sin dyktighet til å godsnakke med mektige folk; noe folkesjela i Norge kaller å slikke seg oppover.

Ånden til slike karriere-klatrere stinker av rompe, tungen er brun og hodet er delvis tomt. De kompenserer for manglende kompetanse med smisk og sjarm på jakt etter høyere titler og makt.

Dessverre så er dette den farlige virkeligheten vi lever med. Det er to veier til samme målet, en vei med krav til faglig kompetanse, integritet og hardt arbeid; og en vei hvor de som hverken innehar nødvendig fagtyngde, og som ikke skjønner at dette er grunnlaget for å kunne fungere i en lederstilling.

Når de som liker å bli slikket bak heller ikke forstår kvalitet og ikke gjennomskuer  manglene på faglig kvalitet hos personen, ja da er løpet kjørt. 

Når behovet for nytelse er større enn forståelse av behov så slipper de inn sånne fag-Quislinger på sitt kammers og blir ærlig overrasket når det viser seg at forholdet ikke fungerer over tid. Det er først da det går opp for dem hva personens sanne personlighet består av; og at ansettelse i arbeidslivet er som et katolsk ekteskap hvor det er omtrent umulig å skille seg. Ofte er den eneste muligheten å bli kvitt partneren på ved å sparke personen videre oppover i systemet.

Ofte er middelmådige ledere drevet av behovet for å bevise over for personlig viktige mennesker rundt seg at de vil lykkes, men de orker eller evner ikke arbeidet som ligger bak det å oppnå suksess; den kravstore fars-syndromet. 

Ofte kan en lese slike personligheter egenskaper og manglnde fagkompetanse på deres CV. De har hatt mange arbeidsplasser tidligere hvor de har steget i gradene og etter kort tid sluttet i leder-stillingen; men kommet ut med veldig god attest. Når dette gjentar seg på en CV så er det alt for mange i HR- verden som ikke hører alarmklokke ringe, men som i stedet applauderer over kuppet de har gjort ved å ansette vedkommende.

Ett viktig spørsmål en må stille seg når en søker etter folk til ansettelse er hvorfor de kun oppfører referanser oppover i systemet på tidligere arbeidsplass, og aldri oppfører referansepersoner som vil si noe om erfaringene med å ha jobbet sammen med vedkommende. 

Jobbsøkere som svarer at de ønsker seg ny jobb i samme fagområde  i en ny bedrift forde de trenger nye utfordringer skal en i utgangspunktet bli mistenkelig til.
Det forteller at en må oppsøke den tidligere arbeidsplassen til vedkommende og søke svar utenfor vedkommendes attestliste. Det krever ekstra jobb og tid, men det kan spare en organisasjon og bedrift i ti-fold.  

Ved ansettelse er det viktig å være klar over konsekvensene ved å gjøre feil valg.
Dette har en risiko både for den som får jobben på feil kvalifikasjoner, og ikke minst for bedriften

Når folk smisker seg frem i en karriere i stedet for å bygge den på faglig dyktighet, kan det ha en rekke negative konsekvenser for både individet, organisasjonen og samfunnet som helhet.

For individet:

• Mangel på langsiktig suksess:
  Smisking vil gi kortsiktige fordeler, men det gir ikke en solid grunn for langsiktig suksess.
  Uten faglig dyktighet vil individet slite med å håndtere de økende krav og ansvar som følger med høyere stillinger.
• Mangel på respekt:
  Smisking er ofte basert på manipulasjon og bedrag.
  Når kolleger og ledere oppdager at individet har nådd sin posisjon gjennom uærlige midler, mister de respekt og tillit til vedkommende.
• Mangel på arbeids-tilfredshet:
  Å smiske seg frem til en stilling bør gi vedkommende en følelse av utilfredshet og tomhet.
  Uten en genuin følelse av å ha fortjent sin posisjon gjennom hardt arbeid og kompetanse, vil individet fort føle seg usikker og utilstrekkelig.
• Økt risiko for utbrenthet:
  Å smiske seg frem til en stilling vil føre til økt stress og press for å opprettholde fasaden. 

For organisasjonen:

• Dårligere beslutninger:
  Når stillinger besettes basert på smisking i stedet for faglig dyktighet, er det større risiko for at organisasjonen tar dårlige beslutninger.
  Uten kompetente og kunnskapsrike ledere kan organisasjonen lide under ineffektivitet, tap av produktivitet og dårlige resultater.
• Skadelig arbeidsmiljø:
  Smiske-kultur vil skape et giftig arbeidsmiljø der tillit og respekt er fraværende.
  Kolleger vil bli mistenksomme og mistroiske mot hverandre, noe som kan føre til konflikter og dårlig samarbeid.
• Tap av talentfulle medarbeidere:
  Dyktige og ærlige medarbeidere vil bli demotiverte og søke seg bort fra en organisasjon der smisking er normen.
  Dette vil føre til tap av talent og kompetanse, noe som svekker organisasjonens konkurranseevne.

For samfunnet:

• Lavere tillit til institusjoner:
  Når folk ser at smisking og bedrag fører til suksess, vil det svekke tilliten til institusjoner og samfunnsstrukturer.
  Dette vil føre til apati, cynisme og en generell følelse av at systemet er urettferdig.
• Erosjon av etiske verdier:
  Smiske-kultur vil bidra til å erodere etiske verdier og ærlighet i samfunnet.
  Når folk ser at de kan lykkes ved å jukse og manipulere, kan de bli fristet til å følge etter.

Det er viktig å huske at smisking ikke er en snarvei til suksess.
Det er en ødeleggende strategi som vil ha negative konsekvenser for både individet, organisasjonen og samfunnet.
Ekte suksess er bygget på hardt arbeid, faglig dyktighet, ærlighet og respekt.

,