Ansatte og innsatte sin opplevde kulturell revolusjon ...

Endringer påvirkes alltid av gjeldende trender og modernitetens innfall og robustheten i organisasjonenes styringssystemer og kultur.

Styringssystemer har i tradisjonen sin tro forholdsvis noe tyngre prosesser å forholde seg til, samt ofte en vesentlig kostnad ved endringer og utskiftning, til direkte fortvilelse og en mer forutsigbarhet ovenfor prosessene.

Kulturen derimot er avhengige av folk flest og felles forståelse av hva som er oppgaven og veien frem, hvor snarveier har vært en uskreven "fy, fy" tanke og som da naturlig utfordres fra det erfarte fra andre typer virksomheter og kulturer.

Ansatte eksponeres for både gammel arv og nye impulser via rollen som skal lede flokken fremover, samtidig som styringssystemene skal representere grunnmuren i forståelsen.


Sjefer er i utgangspunktet ålreite dyr:
Alle raser har et spenn av variasjon, hvor kun et levd liv er i stand til å skille "klint og hvete" til en viss grad.

Et levd liv er eksponert for flere tilnærminger og naturlige endringe som i utgangspunktet skulle gi forutsetninger for håndtereing av annerledes strategiske valg.

Når det kommer "nye koster" i en rolle, så skal disse håndtere å feie det samme bøsset som de gamle kostene ikke fikk tid til å gyve løs på.

Det fine i slike overganger er at de nye har masse mer av tid og kapasitet i starten, spesielt i fravær av en prosess for "on boardingen" og med det moderne mantraet "selv-service" som støtte og veiledning, så er det noe usikkerhet å kjenne på i kvalitetssikringen av hvor likt de nye oppfatter grunnforståelsen i visjonene.

Produktet blir da som det blir, set i kombinasjon med at de tidligere i rollen kunne ha helt andre personlige egenskaper, hvor de før var mer genuint til å bry seg om folk flest, så kan kombinasjonen av individer med "selv hygenisk" fokus og ingen utført overlevering, eventuell mangel på evne til mottak, så blir det fort annerledes for en ansatt å få ny sjef.

Ansatte som får en mindre funksjonsdyktig sjef i fanget, oppdager fort en forholdsvist tung utførelse av de daglige oppgavene, hvor gamle selvfølgeligheter kommer opp til vurdering og får sitt fokus igjen.

Resultatet blir ikke direkte påvirket i starten, da rest effekten av tidligere prosesser og innsats får gå sin gang og naturlig påvirker ettertiden så lenge gamle prosesser går.

Så kommer endringene, eller fravær av endringer og bare forandring av praktisering og ønske om at alle ledd i kjeden skal lykkes blir fraværende og byttet ut med "pekeleken". Forsterket med omtale av "de andre" sine utfordringen som plagsomt for "vår leveranse", da har gammel kultur startegisk blit valgt bort for nødvendige endringer.

Som snøbalen som ruller utfor bakken, så er den kontrollerbar i starten som liten og endringene er små, så øker omfang og fart, det samme tendensene i produksjonen, hvor valgt vei nå får mer tydelig oppfattet effekt.

Revolusjoner er mer merkbar enn den sakte forandringen, hvor tiden nå er kommet dit at erfaring pensjoneres og de nye fremadstormende finner nye dynamiske tilnærminger og hvor ansvaret er mer snevret tydelig innenfor det definerte, så verden er kommet til et mye ryddigere sted, bare bekymringsverdig at ikke organisasjonen og kulturen er helt i takt.

Spesielt tungt er det å erstatte roller og ressurser uten overlapp, hvor styringssystemet er eneste erfaringsoverføring som er sikret.

Etterslep på overlevering av erfart gjennomføring som ikke er tilstrekkelig dokumentert, lager huller i gjenværende erfaring og når vårt "Bibliotek i Alexandria" er reist inn i historien med sin tilsvarende skjebne, så starter vi fra det punktet vi nå er.

En kostnad som organisatorisk er valgt, fremfor overlapping underveis og med da tilhørende valg om å omstarte fra et nytt sted, med de muligheter som da ligger fremfor organisasjonen.

Effekten har startet å vise seg, som forventet. Alle endringer har sin konsekvens og veien frem avgjør hvor godt organisasjonen er på endringene som må gjøres og det faktum at de som benytter tjenesten faktisk ikke får som lovet.

Både utfordringen med veien videre og de berørte er fint håndterbart, gi alle en forståelse av at det skjer på forhånd og informer om horisont for den kulturelle revolusjon og når den er over og leveransen er som forventet hos de som benytter tjenesten.